Gjeldende dom, lov og lovparagrafer, samt dokument, som er sentrale, eller relevante, ved en rettssak om gyldigheten og lovligheten av Hydro/Lyse-avtalen om Røldal-Suldal Kraft (RSK), er samlet i kronologisk rekkefølge nedenfor:
Dato: 15. april 1687:
Kong Christian Den Femtis Norske Lov
Femte Bog. Om Adkomst, Gods og Gield.
1 Cap. Om Contracter og Forpligter.1 Art.
"En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver."2 Art.
"Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere."
I tillegg til unntaket nevnt i loven ovenfor, gjelder følgende unntak fra plikten til å oppfylle kontrakter [1902-05-22-11_Strl_ikrl§12+Avtl§28-§38]
Grunnloven § 19
"Kongen ser til at eigedomane og regala til staten blir nytta og forvalta slik Stortinget har fastsett, og på den måten som er nyttigast for samfunnet."
Grunnloven § 83
"Stortinget kan henta inn utgreiing frå Høgsterett om juridiske emne."
Grunnloven § 89
"I saker som blir reiste for domstolane, har domstolane rett og plikt til å prøva om lover og andre avgjerder tekne av dei statlege styresmaktene strir mot Grunnlova." (Oppheva med grunnlovsvedtak 14 des 1920 kunngjort 17 des 1920, føyd til att med grunnlovsvedtak 1 juni 2015 kunngjort med res. 12 juni 2015 nr. 623.)
Dessverre har domstolene bare i liten grad begynt å utføre sin plikt som pålegges dem i denne nylig gjeninnførte grunnlovsparagrafen. Det kan se ut som om dommerne helst vil late som om den ikke eksisterer. Det er en skam for det norske rettssystemet. Maktfordelingsprinsippet - som er et grunnleggende prinsipp som det er helt nødvendig å opprettholde for å kunne ha en rettsstat - innebærer at den dømmende makt holder den lovgivende makt (stortinget), og den utøvende makt (regjeringen), i sjakk innenfor grunnlovens rammer. Svikter den dømmende makt denne sin viktige oppgave, er det stor fare for at samfunnet gradvis vil ødelegges av korrupsjon og maktmisbruk fra de to andre greinene av statsmakten, noe det har vært rikelig av i foreliggende sak.
Under arbeidet med denne saken, kunne en veteran på stortinget, som sa han var mot endringene som i praksis fjerner heimfallet i "heimfall-lovene", fortelle oss at han mente at domstolene "ikke skal blandes inn i stortingets arbeid", da endringene var "resultat av demokratiske avgjørelser". ... Men hva hvis de "demokratiske" avgjørelser er ulovlige? - Nei, han mente fortsatt at avgjørelsene bør respekteres. ... Vi fant senere ut at vedkommende hadde vært med å stemme for at grunnlovsparagrafen ovenfor (§ 89) i 2015 ble gjeninntatt i Grunnloven. ... Han stemte heller ikke mot endringene som ble gjort i 2008 da det var partifeller som ledet arbeidet med lovendringene som i praksis fjernet heimfallretten for norske vannkraftverk. Og han stemte ikke mot da stortingsrepresentantene enstemmig og uten debatt "konsoliderte" det hele i 2017, riktignok uten at alle (sannsynligvis et stort flertall av dem) skjønne hva de gjorde....
Grunnloven § 97
"Inga lov må gjevast tilbakeverkande kraft."
Bestemmelsen ble vedtatt enstemmig og uten diskusjon på Eidsvoll i 1814.
Dette er en bestemmelse som alle rettsstater har i sin lovgivning, og er avgjørende for rettssikkerhet både for fysiske og juridiske personer, og for å hindre maktmisbruk fra lovgiverne eller forvalterne.
Unntak fra regelen kan være tillatt når dette tjener forannevnte hensyn, eller når andre allmenne hensyn sterkt taler for det.
EU-retten, som våre topp-politikere har sørget for er overordnet norske lover, har det samme forbudet som står i Grl. § 97. Det er altså ingen motstrid mellom norsk rett og EU-retten når det gjelder dette.
Grunnloven § 105
"Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå seg fast eller rørleg eigedom til offentleg bruk, skal ho eller han få fullt vederlag av statskassa."
1962-12-21: Kgl.res. av 21. desember 1962 om RSK (Hele teksten.)
Utdrag - De mest aktuelle konsesjonskravene:
"13.
Anvendes vasskraften til produksjon av elektrisk energi, må konsesjonæren ikke uten samtykke fra vedkommende departement inngå i noen overenskomst til kunstig forhøyelse av prisene her i riket på energi eller på de produkter som frembringes ved energien."
"18.
Når 60 år er forløpet fra konsesjonens datum, tilfaller vassfallene med alle de innretninger, hvor igjennom vannets løp og leie forandres, så som damanlegg, kanaler, tunneler, bassenger, rørledninger m.m., de til utbyggingene og kraftanleggene ervervede grunnstykker og rettigheter, kraftstasjoner med til hørende maskineri og annet tilbehør samt arbeiderboliger og andre bygninger, som hører med til kraftanleggene, staten, med full eiendomsrett og uten vederlag. (...)
Anleggene med installert maskineri skal ved konsesjonstidens utløp være i fullt ut driftsmessig stand. Hvorvidt så er tilfelle avgjøres ved skjønn på konsesjonærens bekostning. Konsesjonæren plikter på egen bekostning å utføre hva skjønnet i så henseende måtte bestemme.
19.
Reguleringskonsesjonen gjelder i 60 år fra konsesjonens datum. Reguleringskonsesjonen kan ikke overdras.
De utførte regulerings- og overføringsanlegg eller andel deri kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse med vassfall i samme vassdrag nedenfor anleggene.
Ved utløpet av den i reguleringskonsesjonen fastsatte tid har staten rett til å kreve avstått uten godtgjørelse regulerings- og overføringsanleggene med tilliggende grunn og rettigheter og med de bygninger og andre innretninger som er oppført av hensyn til reguleringen. (...)
(...)"
"34.
Uten departementets samtykke kan den del av kraftproduksjonen som ikke disponeres av staten bare nyttes i industriell produksjon på Vestlandet."
Konsesjonæren og operatøren Hydro Energi AS har brutt alle disse kravene i konsesjonen.
Det norske rettsvesenet bør avgjøre om disse bruddene er lovlige.
1994-01-01: Kapittel 2. Statsstøtte.
Art 61. i EØS-loven, som ble satt i kraft fra 1. 1. 1994"1. Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene."
Ingen av unntakene i Art 61. passer for foreliggende sak, og at denne statstøtten til Hydro vrir konkurransen til stor fordel for Hydro, med ugunstig virkning for (konkurrenter i) hele EØS-området, virker å være udiskutabelt.
ESA, EFTA's vaktbikkje for EØS-avtalen, har godkjent lovendringene om vannkraftkonsesjoner som kom i Norge i 2008, men ESA har visst problemer med å bli enig med seg selv: I et vedtak 20. april 2016 påla ESA Island å slutte med å utstede konsesjoner til kraftselskaper uten at disse blir beregnet ut fra en markedspris. Dette mener ESA er ulovlig statsstøtte....
Hva er da gratis, evigvarende konsesjon til Hydro og Lyse for RSK? Hvis det ikke er ulovlig statstøtte? Kilde: https://neitileu.no/aktuelt/omkamp-om-vannkraftressursene
1994-01-01: Del IX. Alminnelige bestemmelser og sluttbestemmelser.
Art 125, i EØS-loven, som ble satt i kraft fra 1. 1. 1994:"Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten."
Det er denne bestemmelsen som gjør at heimfall er lovlig også i henhold til EØS-avtalen/-loven.
1994-01-01: Art 107:
(1) Nå Den europeiske unions domstol.
"Bestemmelser om muligheten for en EFTA-stat til å samtykke i at en domstol ber De europeiske fellesskaps domstol (1) om å avgjøre fortolkningen av en EØS-regel, er fastsatt i protokoll 34.
1994-01-01: EØS-avtalen – Protokoll 34 om muligheten for domstoler i EFTA-statene til å anmode De europeiske fellesskaps domstol om å avgjøre fortolkningen av EØS-regler som tilsvarer EF-regler:
"Artikkel 1
Dersom det i en sak som behandles av en domstol i en EFTA-stat, oppstår et spørsmål om fortolkningen av bestemmelser i denne avtale som i sitt materielle innhold er identiske med bestemmelser i traktatene om opprettelse av De europeiske fellesskap, slik de er endret eller utfylt, eller i rettsakter vedtatt i medhold av dem, kan domstolen, dersom den finner det nødvendig, be De europeiske fellesskaps domstol om å avgjøre spørsmålet."
Tar med her for bedre å kunne forstå dommen fra EFTA-domstolen:2007-03-00: Rapport til EFTA-domstolens om partenes standpunkt i saken ESA mot Norge om norske heimfallregler for vannkraftanlegg
"discriminatory" (17) og "discrimination" (8) er nevnt til sammen 25 ganger, og "proportionate" (2) og "disproportionate" (1) er nevnt 3 ganger i rapporten.
"consistently" (konsekvent), oversatt til "konsistent" av OED - et ord som OED bruker mye i sine dokumenter om EFTA-dommen, står 2 ganger i rapporten, gjengitt brukt av begge parter, men med ulik betydning. ...
2007-06-26: EFTA-domstolens dom i saken ESA mot Norge
Hovedkonklusjonene: Heimfallregler er lovlig i forhold til EØS-avtalen, men Norge har praktisert sine heimfallregler på en diskriminerende, ikke-proporsjonal måte som er i strid med EØS-avtalen. "discriminatory" (9), "discrimination" (7), "discriminate" (1) og "non-discriminatory" (3) er nevnt til sammen 20 ganger, og "proportionate" (3) og "proportionality" (4) er nevnt 7 ganger i dom-teksten.
"consistently" (konsekvent), oversatt til "konsistent" av OED - et ord som OED bruker mye i sine dokumenter om EFTA-dommen, står kun 1 gang i dom-teksten og er i gjengivelsen av hva saksøkte part ga uttrykk for. ...
LOV-1917-12-14-16 (store endringer og tillegg gjort fra 2000 - 2017):
Vannfallrettighetsloven "§ 10. Omgjøring av konsesjonsvilkår
[Sto i §§ 5a og 27 inntil H+Frp-regjeringen kom i 2013.]Kongen kan etter søknad endre vilkår som er fastsatt i en konsesjon etter denne loven eller etter tidligere lovgivning om erverv av vannfall. Endringen må likevel ikke gå utenfor de grenser som følger av denne lovens bestemmelser om konsesjonsvilkår. Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall, skal innvilges så fremt erververen oppfyller vilkårene i § 5."
(0 Endret ved lov 21 juni 2017 nr. 101 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2034).)
Bestemmelsen ovenfor har stått i loven siden høsten 2008 og statsminister Jens Stoltenberg sørget til og med for at den ble skrevet inn to steder i loven. Den tilsvarer den som Stoltenberg samtidig også fikk innført i Vassdragsreguleringsloven som vist nedenfor.
Loven ble omdøpt og enda mer omkalfatret av Erna Solberg-regjeringen. Endringene kom tidsnok for den private konsesjonæren som de betød mest for, nemlig Hydro Energi. Det er tydelig at de to statsministrene Stoltenberg og Solberg hadde det samme målet: Å fjerne heimfallet. Stikk i strid med ønsket hos et overveldende flertall i folket i henhold til meningsmålinger.
Overføring av noe av kraften (for RSK netto 20%) til et interkommunalt kraftselskap i en annen landsdel, er IKKE heimfall.
Å bruke ordet "Søknad" er dessuten feil og uærlig språkbruk, når man fullstendig frasier forvaltningsorganene rett til å gjøre annet enn å innvilge det konsesjonæren ønsker. Ærlig og riktig språkbruk hadde vært å skrive "Krav" i stedet for "Søknad". Konsesjonæren er her gitt en ubetinget rettighet (uten at fellesskapet får noe som helst av verdi i retur). Motivet for at OED likevel har brukt "Søknad" er nokså opplagt for å tåkelegge hva det dreier seg om, slik så mye i forarbeidene og i pressemeldinger, også vitner om har vært et motiv for toneangivende personer i OED og for de nevnte regjeringssjefene. Det at man totalt omkalfatret en gammel lov i stedet for å lage en helt ny lov som vedtas samtidig som den gamle oppheves, og også innfører et særdeles misvisende navn på den "modellen" av lovendringer - "konsolideringsmodellen" - som OED og regjeringen har valgt, tyder på det samme.
Det var OED med olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) med sin personlige rådgiver Geir Pollestad (Sp), med støtte fra LVK og advokat Caroline Lund, som formulerte den nye lovteksten. Caroline Lund er ektefellen til advokat Stein Erik Stinessen. Han har fungert som "juridisk rådgiver" for vertkommunene Ullensvang og Suldal i forbindelse med Hydro/Lyse-avtalen. Han rådet disse kommunene, der hele kraftanlegget ligger, til å godta avtalen, dvs. godta at de blir fratatt rettighetene de ville hatt ved heimfall, dvs. godta det hans kone i årevis hadde strevet for å oppnå, og som hun og han selv "var tilfreds med". De to står sammen bak LVK. ...
Lovendringene ble vedtatt 26. september 2008. Da var Terje Riis Johansen (Sp) blitt olje- og energiminister, mens Geir Pollestad var blitt statssekretær i OED, noe han var inntil loven var vedtatt.
Å bruke det som ovenfor er merket med rosa farge for å oppheve den opprinnelige konsesjonskontrakten fra 21. 12. 1962 for kraftanlegget Røldal-Suldal, er imidlertid ulovlig etter Grl. § 97, og det ulovlig etter EU-retten som har det samme forbudet som Grl. § 97. Videre er det ulovlig etter alminnelig kontraktrett og lovbestemmelser om rettslig bindende løfter, ulovlig etter Artikkel 61 i EØS-loven om ulovlig statsstøtte, og hele loven vil fortsatt være i brudd med EFTA-domstolens forståelse av EØS-avtalens krav.
LOV-1917-12-14-16 (store endringer og tillegg gjort fra 2000 - 2017):
Vannfallrettighetsloven "§ 11. Statens hjemfallsrett
[Sto i §§ 2 og 41 inntil H+Frp-regjeringen kom. De ville åpenbart ikke at bestemmelsen skulle ha en så framtredende plass som i § 2. De flyttet den derfor kraftig bakover i loven, og slettet tilsvarende bestemmelse fra § 41.]
Ved konsesjonstidens utløp tilfaller vannfallet med alle de innretninger, hvor vannets løp og leie forandres, som damanlegg, kanaler, tunneler, bassenger, rørledninger m.v., de grunnstykker og rettigheter som er ervervet til utbyggingen, kraftstasjonene med tilhørende maskineri og annet tilbehør samt arbeiderboliger og andre bygninger som hører med til kraftanlegget, staten med full eiendomsrett og uten vederlag. (...)
Ved konsesjonstidens utløp skal anlegget med bygninger og installert maskineri være i fullt ut driftsmessig stand. (...)
(...)
Når et vannfall med anlegg i henhold til konsesjon tilfaller staten, skal en del av anlegget eller dets verdi, likevel ikke over en tredjepart, tildeles de kommuner hvor vannfallet, kraftverket eller reguleringsanleggene ligger. Stortinget bestemmer i tilfelle verdien og kommunenes andel av denne og foretar fordelingen mellom dem. Stortinget kan også bestemme at det av midlene opprettes et fond til fordel for kommunene, eller at det utbetales dem en andel av det økonomiske utbytte anlegget måtte gi.
LOV-1917-12-14-17 (store endringer og tillegg gjort fra 2000 - 2017):
Vassdragsreguleringsloven "§ 9. Omgjøring av konsesjon
[Sto i § 10 inntil H+Frp-regjeringen kom.]Kongen eller departementet kan etter søknad fra vassdragsanleggets eier endre betingelsene i en konsesjon etter loven eller tidligere lovgivning om vassdragsreguleringer. Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall skal innvilges hvis reguleringsanleggets eier oppfyller vilkårene i vannfallrettighetsloven § 5.
(0 Endret ved lov 21 juni 2017 nr. 101 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2034).)
Å bruke ordet "Søknad" er likeså her feil og uærlig språkbruk, når man fullstendig frasier forvaltningsorganene rett til å gjøre annet enn å innvilge det konsesjonæren ønsker. Ærlig og riktig språkbruk hadde også her vært å skrive "Krav" i stedet for "Søknad". Konsesjonæren er her gitt en ubetinget rettighet (uten at fellesskapet får noe som helst av verdi i retur).
I likhet med ovenfor: Å bruke det som ovenfor er merket med rosa farge for å oppheve den opprinnelige konsesjonskontrakten for kraftanlegget Røldal-Suldal fra 21. 12. 1962, er ulovlig etter Grl. § 97, og ulovlig etter EU-retten som har det samme forbudet som Grl. § 97. Videre er det ulovlig etter alminnelig kontraktrett og lovbestemmelser om rettslig bindende løfter, ulovlig etter Artikkel 61 i EØS-loven om ulovlig statsstøtte, og hele loven vil fortsatt være i brudd med EFTA-domstolens forståelse av EØS-avtalen.
LOV-1917-12-14-17 (store endringer og tillegg gjort fra 2000 - 2017):
Vassdragsreguleringsloven "§ 28. Statens hjemfallsrett
[Sto fortsatt i § 10 inntil H+Frp kom i regjeringposisjon i 2013. De ville har bestemmelsen langt bak i loven....]
Ved konsesjonstidens utløp har staten rett til å kreve avstått uten godtgjørelse reguleringsanlegget med tilliggende grunn og rettigheter og med de bygninger og andre innretninger som er oppført av hensyn til reguleringen. (...)
(...)
Når reguleringsanlegg med bygninger og innretninger i henhold til konsesjon tilfaller staten, skal en del av anlegget eller dets verdi, men ikke over en tredjepart, tildeles de kommuner hvor vannfallet, kraftverket eller reguleringsanleggene ligger. Stortinget bestemmer i tilfelle verdien og kommunenes andel og foretar fordelingen mellom dem. Stortinget kan også bestemme at det av midlene opprettes et fond til fordel for kommunene, eller at det utbetales dem en andel av det økonomiske utbytte anlegget måtte gi.
(...) Konsesjonæren plikter å gi de opplysninger og yte den veiledende bistand som finnes nødvendig for at staten skal kunne ivareta sine interesser etter denne bestemmelse. (...)
Når anlegget går over til staten, skal departementet tinglyse dette.
Alle heftelser på anlegget faller bort når det i henhold til reguleringskonsesjonen går over til staten. Skal også eldre reguleringsanlegg i henhold til første ledd overdras til staten må, før konsesjonen meddeles, eldre panteheftelser, servitutter av vesentlig betydning, leierettigheter og lignende heftelser fjernes eller vike prioritet for de i konsesjonen pålagte forpliktelser, herunder også tidligere ilagte mulkter."
LOV-1917-12-14-17, siste paragraf:
Vassdragsreguleringsloven "Kapittel 8 Sluttbestemmelser"(0 Endret ved lov 21 juni 2017 nr. 101 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2034).)
"§ 37. Ikrafttredelse og forholdet til eldre lovgivning
Loven trer i kraft straks. [Sto i § 26 inntil 2017.]
Loven gjelder for reguleringsanlegg som er utført med konsesjon etter tidligere lovgivning."
Bestemmelsen i linjen ovenfor, merket med rosa farge, er en ny og helt utvetydig omformulering av den uklare og tvetydige bestemmelsen som dav. statsminister Jens Stoltenberg hadde fått inn i loven i sin første regjeringsperiode i år 2000. Bestemmelsen var skreddersydd for å tjene Hydro sine planer for RSK. Men uten klargjøringen ved lov-omskrivningen i 2017, ville det imidlertid kunne reises tvil om de ovenfor nevnte lovendringene som ble gjort i 2008 var ment å gjelde for gamle konsesjoner gitt etter eldre lovgivning. Det kunne bli diskusjon om ikke de 'kun' kunne brukes overfor nye konsesjoner.
Bestemmelsen slik den sto i 2017, hadde altså stått i loven siden år 2000. OED under overoppsyn av Terje Søviknes (Frp) som var olje- og energiminister (fra 20.12.2016–31.08.2018) i regjeringen til Erna Solberg (H), fikk den omformulert samtidig med nyskrivning av hele loven.
Slik så bestemmelsen ut i følge Norges Lover 1687 - 2012:
"På reguleringsanlegg som er utført med konsesjon etter tidligere lovgivning gjelder loven på vanlig måte, slik at konsesjonen regnes likt med konsesjon etter loven her."
Selv om ordlyden på denne bestemmelsen i Vassdragsreguleringsloven § 26, endret ved lov av 24. 11. 2000 nr. 82, er uklar og åpner for minst to tolkningsmuligheter, var åpenbart målet med lovendringen å sette igang en langsiktig plan for å avskaffe heimfallretten, slik som sluttresultatet også ble: Gammel lovgivning skulle ikke lenger gjelde for gamle konsesjoner. Den gamle retten skulle snus opp ned ved tilsynelatende ubetydelige lovendringer gjort over flere stortingsperioder, men tidsnok for Hydro og andre til å unngå heimfall. Oppmerksomhet og debatt omkring lovendringene var det helt avgjørende å forhindre.
Den opprinnelige bestemmelsen så i følge Norges Lover 1685 - 1987 slik ut:
"Paa reguleringsanlæg, som allerede er utført, eller som iverksættes med hjemmel av tidligere meddelt koncession, eller som er lovlig paabegynt før denne lovs ikrafttræden, kommer den tidligere gjældende lovgivning fremdeles til anvendelse, saalænge anlægget ikke er overtat av staten."
Den bestemmelsen MÅTTE slettes, og erstattes med en ny bestemmelse som sier det motsatte, dersom kraftanlegg med gamle heimfall-konsesjoner, skulle kunne stjeles tilsynelatende lovlig ved hjelp av lovendringene i 2008 før heimfall-anleggene går til fellesskapets eie. RSK er det suverent største av slike kraftanlegg, og RSK ble stjålet ved hjelp av den nye linjen med lovtekst, sammen med lovendringene som ble gjort i 2008.
Den resulterende lovteksten står nå som nevnt ovenfor, i Vassdragsreguleringsloven § 37, som er siste paragraf i loven etter H+Frp-regjeringen hadde totalt omkalfatret de to 'heimfall-lovene':
"Loven gjelder for reguleringsanlegg som er utført med konsesjon etter tidligere lovgivning."
Når olje- og energiminister Tina Bru (H) i 2020 og 2021 forsøkte å rettferdiggjøre tyveriet av RSK (som hun var en av pådriverne bak, og som hun og hennes familie i Stavanger har store økonomiske fordeler av) viste hun alltid til lovendringene som ble gjort i 2008. Aldri nevnte hun den nye bestemmelsen i § 37 som hun selv og hennes regjeringskolleger sørget for å få inn i lovparagrafen i 2017.
Den samme fortielsen av bestemmelsen i § 37 gjorde hennes departement, OED, seg skyldig i da departementet ble bedt om å fortelle hvilket rettsgrunnlag som lå bak Hydro/Lyse-avtalen. (I tillegg til at departementet i svarbrevet ikke ønsket å beholde en fornuftig overskrift.)
Selv om formuleringen av den nye lovbestemmelsen som ble vedtatt av stortinget den 24. november 2000 er tvetydig, er det tydelig nok at hensikten med å endre lovteksten, var at betydningen skulle være den motsatte av den gamle lovteksten.
Juristen(e) i OED som har vært med på heimfall-svindelen fra den begynte med lovendringen i år 2000 og til svindelen lovmessig var ferdig gjennomført i 2017, vil nok med en overlegen mine si at lovteksten som ble endret i 2000 hadde stått i loven siden den var ny i 1917, at den gjaldt for de konsesjonene som da alt var gitt, og at av de konsesjonene er det ikke mye igjen.
Det er selvsagt riktig at bestemmelsen gjaldt konsesjoner gitt før loven kom i 1917, men hvorfor ble den bestemmelsen overhode gitt i 1917?
Den ble gitt fordi ved å bruke den nye loven mot etablerte konsesjoner ville man lett komme til å bryte Grunnloven og andre lover overfor de som var parter som hadde en tilknytning til konsesjonen. Man hadde altså samme problemstillingen som man har i dag.
Bestemmelsen sto der fortsatt i år 2000. Hvorfor kunne de ikke bare latt bestemmelsen stå urørt videre?
Det er fordi de hadde som mål få inn betydelige endringer i loven, og da det målet var nådd hadde man i realiteten fått en ny lov. Da ville den aktuelle bestemmelsen, hvis den hadde fått stått urørt, verne konsesjoner gitt under den opprinnelige loven fra 1917. Bestemmelsen ville verne konsesjoner slike som RSK-konsesjonen fra 1962. Derfor måtte den vekk, mente de som hadde bestemt seg for å svindle vekk heimfallretten. Svindle vekk heimfallretten først og fremst for det største kraftanlegget med heimfall av dem alle, nemlig RSK.
Så skrev vedkommende, og fikk vedtatt - sannsynligvis på et oppdrag gitt direkte fra Jens Stoltenberg - en ny bestemmelse som selv om den - sikkert med overlegg - ble uklar og tvetydig skrevet, bestemte det motsatte av det den gamle som ble fjernet hadde bestemt.
ULOVLIGE LOVENDRINGER
Både lovendringen i år 2000 og den i 2017 er imidlertid uansett ulovlige. Ulovlige etter Grl. § 97, og ulovlig etter EU-retten som har det samme forbudet som Grl. § 97. Endringene er videre ulovlig etter alminnelig kontraktrett og lovbestemmelser om rettslig bindende løfter, og er ulovlig etter Artikkel 61 i EØS-loven om ulovlig statsstøtte.
En viktig årsak til at disse ulovlighetene ikke er blitt avslørt tidligere, er at ingen har benyttet seg av dem før Hydro og Lyse gjorde det den 20. oktober 2020 - noe de hadde konspirert (dvs. samarbeidet om noe ulovlig) i lengre tid for å gjøre.
Helt til slutt tar vi med med aller siste bestemmelsen i loven, som statsminister Jens Stoltenberg også fikk innført i loven den 24. november 2000:
"Reguleringsanlegg som er utført uten konsesjon etter tidligere lovgivning kan fortsette uten konsesjon etter loven."
Årsaken til at denne bestemmelsen ikke ble rørt verken i 2008, eller i 2017, er at den av OED og Jens Stoltenberg var skreddersydd for å tjene bl.a. Hydro med hensyn selskapets kraftanlegg i Rjukan som ble bygget før stortinget rakk å vedta konsesjonslovene på begynnelsen av 1900-tallet.
Kommentarene med rød skrift er skrevet, og uthevelser og markeringer påført, av ans. red. av Heimfall.no.
Heimfall.no © 2023Sist redigert 10. september 2023