Å ombygge et kraftanlegg på denne måten vil medføre grov miljøkriminalitet:

Hydro og Lyse vil "oppruste og utvide" kraftanlegget Røldal-Suldal for over 8 milliarder for netto å produsere 120 GWh mindre

Hydro og Lyse som i 2020 tusket til seg gratis og tidsuavgrenset et av Norges største vannkraftanlegg - Røldal-Suldal-anlegget - RSK, årsproduksjon vel 3,3 TWh (> 3,3 milliarder kWh) - kort tid før det skulle hjemfalle, har sendt NVE en konsesjonssøknad om å få "oppruste og utvide" anlegget. Det er oppgitt å ville koste 8 milliarder kroner. Endringene av kraftanlegget vil samlet bety at anleggets nettoproduksjon for kraftmarkedet reduseres med 120 GWh per år i forhold til dagens produksjon. Dette ifølge konsesjonssøknaden.

Høres det ut som et molboopplegg? "Oppruste og utvide" for å få redusert netto-produksjon!
Ja, for det norske samfunnet, det norske fellesskapet som nå etter rett skulle eid kraftanlegget, men som lot storting og regjeringer (lovstridig) gi vekk kraftanlegget til de to selskapene uten at samfunnet verken lokalt, eller nasjonalt, fikk noe som helst igjen for det, er det et molboopplegg. Men ikke nødvendigvis for de to eierselskapene. Etter ombyggingen og utvidelsen av kraftanlegget vil nemlig driftsoperatøren, Hydro, som i realiteten fikk eierskapet til det meste av anlegget, være i stand til å produsere mye mer strøm når prisene er høye, og dermed kan prosjektet gi økt profitt for selskapene, dersom de store prisvariasjonene for elektrisk kraft får fortsette i de kommende årtier.

Årsaken til at kraftanlegget etter en "opprusting" og utvidelse, totalt netto vil produsere mindre kraft til kraftmarkedet er at konsesjonsøknaden fra selskapene går ut på å få ombygge RSK til et såkalt effektkraftverk ved å bygge flere pumpekraftverk. Disse pumpekraftverkene er tenkt brukt til å pumpe vann opp i høyereliggende magasin når prisene er på sitt laveste nivå. Selskapene akter å bruke hele 1 TWh i året til slik pumping. Så håper de å få tilbake igjen fra det oppumpede vannet vel 0,8 TWh, når prisene er betydelig høyere.

Høringsformaliteten er unnagjort og søknaden er nå til endelig behandling hos NVE.

Hadde NVE prioritert samfunnets nasjonale interesser foran private selskapers profitt, ville konsesjonssøknaden logisk sett blitt forkastet uten videre. Men ut fra erfaring vil dette ende med en godkjennelse. Sannsynligvis allerede i løpet av året. Hydro pleier å få det som det vil. Det til tross for at høringsinnspillene viste stor motstand mot prosjektet, der også ikke mindre enn fire statsforvaltere går imot en godkjennelse av planene. Statsforvalterne legger spesielt vekt på at hvis prosjektet gjennomføres vil det være en alvorlig trussel for den fra før truede villreinen på Hardangervidda.

Å ombygge RSK til å bli et effektkraftverk innebærer at det bygges flere pumpekraftverk. Det vil bli pumpet vann opp i magasinene når kraften har lavest pris, og så produserer man kraft når prisene er høye. Det betyr at det vil tappes fra magasinene og pumpes vann opp igjen i ett kjør kun ut fra hensynet til konsesjonærens profittmessige behov. For vassdragsmiljøet og livet i og ved magasinene vil en slik jo-jo driftsform med stadig endret vannstand være ødeleggende. Erosjonen vil nødvendigvis også bli mye større enn det den er i dag, selv om anlegget også i dag driftes for maksimal profitt for konsesjonæren. I praksis uten miljøhensyn.

Det å pøse ut mye mer kraft enn i dag når prisene er høye vil motvirke pristoppene, men 120 GWh mindre kraft i markedet vil selvsagt gi et bidrag til enda høyere gjennomsnittlig strømpris. Og når det skal kjøpes 1 TWh i kraftmarkedet til pumpekraftverkene, vil selvsagt det bidra til at minimumsprisene trekkes oppover. Det ombygde kraftanlegget vil altså selv bidra til å svekke det som skal gi prosjektet lønnsomhet for eierne, nemlig store prissvingninger.

Det som også er sikkert dersom Hydro og Lyse får lov til å ombygge RSK til et effektkraftverk, er at det neppe igjen vil selges kraft fra RSK til kraftkrevende industri. Aller minst til Hydros aluminiumverk. Kraften vil bli altfor dyr, og produksjonen fullstendig ulønnsom. Hydro kommer aldri til å subsidiere den kraftkrevende industrien. Heller ikke sin egen. Slik subsidiering av egne fabrikker forlanger selskapet fra det norske fellesskapet.

Det er ikke lenger noe konsesjonskrav om hvor kraften fra RSK kan selges. I den opprinnelige konsesjonen fra 1962 lød det: "Uten departementets samtykke kan den del av kraftproduksjonen som ikke disponeres av staten bare nyttes i industriell produksjon på Vestlandet."

Enten har departementet gitt samtykke til at kraften fra RSK kan selges fritt, eller så er hele kravet fjernet. På direkte spørsmål har NVE skriftlig nektet å avklare hva som er faktum. Kraften har imidlertid i årevis blitt solgt fritt. Hydro holder det hemmelig, men trolig blir det meste i dag eksportert over den siste sjøkabelen, fra Suldal til England, verdens lengste, som ble tatt i bruk høsten 2020. Den var trolig bestilt av Hydro nettopp for dette formålet.

Konsesjonssøknaden om å få gjøre RSK om til et effektkraftverk er i seg selv en innrømmelse av at kraften fra RSK ikke er tenkt igjen å gå til kraftkrevende industri. Slik industri har ikke behov for effektkraftverk. Slik industri har behov for stabil og billig kraft, fordelt jevnt over hele året.

Aluminiumfabrikken på Karmøy som RSK opprinnelig ble bygget for å forsyne med kraft, får i dag sitt kraftbehov dekket med billig kraft fra langsiktige strømkontrakter med andre strømprodusenter, først og fremst Statkraft. Dermed kan Hydro (og Lyse) selge kraften fra RSK i det europeiske kraftmarked til de høyeste prisene.

Usikker profitabilitet

I tillegg til alt det negative ved en ombygging og utvidelse av RSK i henhold til de omsøkte planene vil medføre, kommer usikkerhet med hensyn til profittmulighetene for eierselskapene. Deres forretningside er basert på at de store strømprisvariasjonene i det europeiske strømmarkedet skal vedvare i årtier etter at RSK-anlegget eventuelt er ferdig ombygget og utvidet. Det finnes imidlertid ingen garanti for at den prisuroen vi har hatt de siste årene skal bli varig.

De høye strømprisene og store svingningene i prisnivået, er et stort problem for hele EU-området. Flere EU-land, og UK, er derfor alt i ferd med å motvirke den uholdbare prissituasjonen ved å bygge nye og store atomkraftverk. Det er derfor ingen umulig tanke at gjennomføring av de omsøkte planene for RSK, kan bli et prosjekt som vil gå med underskudd fra første stund, og derfor aldri bli startet opp, eller stengt ned etter kort tid. Slik det gikk med gasskraftverket som ble bygget på Kårstø. Det var også et prosjekt som Hydro var medeier i (50%), så Hydro har vært medansvarlig for minst en slik fiasko før. Milliarder av kroner ble sølt vekk den gang. Det samme kan skje for Hydro og Lyse sitt ombyggingsprosjekt for RSK. Der vil det stå om enda mange flere milliarder kroner, med enda større skadeomfang for naturen og for mennesker og dyr i nærområdet.

Andre motiv enn profittmotivet bak konsesjonsøknaden?

Særlig med den nærmest hasardiøse økonomiske risiko ved prosjektet tatt i betraktning; Kan Hydro og Lyse ha hatt andre motiv for å sende NVE denne konsesjonsøknaden? Andre motiv enn muligheten for å få økt profitt fra strømsalg etter en ombygging og utvidelse av RSK til å bli et effektkraftverk?

De to selskapenes overtakelse av RSK rett før hjemfall, var i strid med flere lover, i strid med løfter gitt av storting og regjering, og i strid med konsesjoskravene fra 1962 som Hydro lovet å holde blant annet ved at selskapet godtok kravene og i alle år etter det har har utnyttet konsesjonen. Daværende statsminister Erna Solberg har selv innrømmet at hun var inhabil da hun og hennes H+Frp-regjering (i full forståelse med Ap og Sp og SV) ga RSK i gratisgave til Hydro og Lyse.

Selskapenes frekke ignorering av alt dette, vil før eller siden komme til behandling i rettssystemet. Det vet de. Ullensvang kommune skal snart avgjøre om det skal reises rettssak. I tillegg kan det skje at grunneierne gjør det.

Ville det ikke sementere ulovlighetene som her har skjedd dersom NVE gir selskapene de tillatelsene de søker om, og de kommer i full gang med "opprustingen" av RSK før en rettssak begynner, eller i alle fall før en endelig avgjørelse er falt?

Vil ikke både stortinget, regjeringen og domstolene i enda større grad være tilbøylige til la ting fortsette å gå over stokk og stein i denne saken, dersom Hydro og Lyse har kommet igang med sin store milliardinvestering, og anleggsmaskinene er i full gang med ytterligere å rasere naturen i Røldal og Suldal?
Ville ikke et kjempeanlegg under bygging øke sjansene for at Hydro og Lyse får beholde den fantastiske pengemaskinen, den uuttømmelige gullgruven, som kraftanlegget Røldal-Suldal er? Hva tror du?

Publisert den 1. august 2025
Heimfall.no ©